Lørdag morgen bråvåknet jeg av at telefonen min ringte.. Det var Stine Marie i den andre enden, og hun lurte på om jeg ble med en tur i skitrekket på Tusten. Så glad som jeg er for å stå på slalom, kunne jeg nesten ikke takke nei til det, så jeg stod opp i full fart. Skiene mine stod fortsatt på loftet på verkstedet etter fjorårets sesong, og det tok lengre tid enn først antatt å finne dem frem. Men etter hvert fant jeg fram alt utstyret som jeg trengte, og vi kjørte av sted.
Vi kom litt seint frem, men kjøpte oss hvert sitt 3-timers kort. Skuffelsen var derimot stor da vi etterpå fant ut at det bare var barnebakken + en annen bakke som er like lang, som var åpen denne dagen. Fjellheisen var stengt på grunn av for mye vind. Så vi brukte laaaang tid på heisen, og var nede av bakken på et blunk. Den eneste utfordringen vi hadde, var et lite hopp midt i bakken. Etter litt over 2 timer ga vi oss. Ble fort litt kjedelig kan du si..
Meeeen, jeg har fått prøvd slalomskiene i år, og DET er jo bra! Da er det bare til å vente på bedre forhold, men sannsynligheten er nok stor for at Oppdal er neste stoppested for meg..
for 16 år siden
hEI Anne MArit!:) stIlig at du har fått deg blogg! (jeg også gav etter:p)
SvarSlettNå som dere har stått så lenge i barnebakken, så kan du jo være sikker på at de grunnleggende kunnskapene sitter!:D
hvis du vil kan du jo besøke min bloggverden:
verdarundt.wordpress.com
hilsEn Katrine- det glemte jeg nesten å skrive